Mennesket er i teorien et pattedyr som lever blant andre dyr. Men er vi egentlig bare pattedyr, eller er vi spesielle? Vi formere oss på samme måte som andre pattedyr, vi spiser mye av det samme, vi er generelt ganske like både fysisk og hvordan vi fungerer. Men det er en vesentlig forskjell og det er at vi mennesker har en evne til å utvikle oss.
Helt siden vi bodde i huler har vi utviklet oss både fysisk og psykisk. Vi har utviklet språk slik at vi kan kommunisere og bygget store byggverk med matematisk presisjon. Hvis vi ser på dagens samfunn i forhold til verden for 100 år siden ser vi store forskjeller. Menneskets evne til utvikling er heller ikke bare positiv, vi ødelegger mye av det vi kommer i kontakt med. Men dette er slik vi er. Ingen andre pattedyr på kloden kan sammenlignes med oss.
Der andre pattedyrs vekst blir automatisk kontrollert av naturen bare fortsetter befolkningen av oss mennesker å vokse. Nye medisiner og teknologiske fremskritt gjør at vi lever lenger. Det er ikke uendelig med plass på kloden og hvis befolkningsveksten fortsetter fremdeles i et forrykende tempo. Å vite hva som kommer til å skje i fremtiden er umulig, men noe må skje for å kontrollere vår ekstreme vekst her på kloden. Vil vår evne til utvikling bli vår undergang? Eller vil vi utvikle oss igjen og finne en løsning? Den som lever får se.
søndag 8. mars 2009
torsdag 19. februar 2009
Er det gode virkelig?
Det gode blir sett på som en kraft som gjør at individer kan handle godt. Det vil si blant annet å ikke gjøre vondt mot andre og være snill og omtenksom. Det gode er det som skal bekjempe det onde, det vonde i folk. Men fins det faktisk noe som er godt? Eller Er det gode bare en menneskeskapt illusjon?
Det gode i verden ser en ofte. For eksempel personer som hjelper tilfeldige som er mindre heldige enn dem selv. Fattige, syke og andre blir hjulpet av tilfeldige personer som egentlig ikke har noe med dem å gjøre. Men likevel er det noe som gjør at det hjelper andre. Er det dette en del av det gode i verden? Eller bare menneskets egne instinkter, at det ligger i vår natur, som gjør at vi hjelper andre?
Å definere godhet er vanskelig. Ting som gjør andre godt og som hjelper andre blir definert som godhet. Men det er mye som kan bli definert som godhet.
Om godhet finnes kan vi ikke finne ut. Om det er noe som eksisterer eller bare er et produkt av menneskehjernen ka vi ikke vite. Men er det ikke egentlig det samme hvordan vi definerer godhet? Det gode er godt uansett og det er vel egentlig det viktigeste?
Det gode i verden ser en ofte. For eksempel personer som hjelper tilfeldige som er mindre heldige enn dem selv. Fattige, syke og andre blir hjulpet av tilfeldige personer som egentlig ikke har noe med dem å gjøre. Men likevel er det noe som gjør at det hjelper andre. Er det dette en del av det gode i verden? Eller bare menneskets egne instinkter, at det ligger i vår natur, som gjør at vi hjelper andre?
Å definere godhet er vanskelig. Ting som gjør andre godt og som hjelper andre blir definert som godhet. Men det er mye som kan bli definert som godhet.
Om godhet finnes kan vi ikke finne ut. Om det er noe som eksisterer eller bare er et produkt av menneskehjernen ka vi ikke vite. Men er det ikke egentlig det samme hvordan vi definerer godhet? Det gode er godt uansett og det er vel egentlig det viktigeste?
Kjønn og kjønnsroller
Kjønn og kjønnsroller er noe som har blitt snakka om og diskutert i flere århundrer. Filosofer, religioner, vanlige folk, alle har hatt en mening om dette.
Filosofen Thomas Aquinas tok delvis over Aristoteles sitt kvinnesyn. Aristoteles mente at kvinnen var en ufullkommen mann og at barn bare arver fra faren. Aquinas mente disse tankene var korrekte i forhold til det bibelen sa. Men han mente og at det bare er som et naturvesen at kvinnen er ufullkommen i forhold til mannen, kvinnens indre sjel er likeverdig mannens. Og i himmelen er alle like fordi kroppslige forskjeller opphører når en kommer til himmelen.
Platon derimot gjorde mente at det ikke var forskjell på mann og kvinne. Han mente at fokuset på kjønn var irrelevant når det kommer til det å gjøre det beste for fellesskapet. Hvem som helst kan bli hva de vil så lenge man var kvalifisert til det. Men han mente i tillegg til dette at kvinner ikke burde få barn fordi dette var egoistisk. Viss man får barn blir man bare opptatt av det private, og ikke av fellesskapet som er det viktigste.
I religioner er det og forskjell på hvordan man ser/så på kvinner sin plass i samfunnet. Islam mente at kvinner og menn er likeverdige og at først og fremst er skapt for å tilbe gud. Forskjellene mellom mann og kvinne er lagd for at de skal kunne utfylle hverandre og skape en fullverdig enhet. Men i dagens samfunn virker det som om det blir lagt vekt på at det er stor forskjell på kvinner og menn i Islam. Det er klare rolleskiller i familiene og kvinner bruker ofte burka eller hijab. Hijab er jo et tema som er hyppig diskutert i det siste, om dette er kvinneundertrykkende eller ikke. Jeg mener dette er en diskusjon som muslimske kvinner bør ta selv og ikke noe vi bør blande oss inn i.
I hinduismen er kvinner underlagt mannen og en kvinne bør ikke være uanhengig mannen. Hele livet skal kvinnen være under en mann, som barn er det faren, når hu gifter seg er det mannen, og når hun blir enke er det den eldste sønnen som styrer. Hun skal bare jobbe hjemme og passe på ungene når mannen jobber. Hun skal ikke gjøre noe som ikke er godkjent av mannen. Dette er selvfølgelig ikke praktisert like mye som før, men det skjer fremdeles mye av dette i bygdene og andre småplasser.
I kristendommen var det og tradisjonelt et kvinnesyn som så på kvinnen som underlegen mannen. Dette kan ha rot i at det var Eva som ble fristet av slange og lokket Adam til å ta eplet i paradis. Derfor har kvinnen blitt sett på som forførende og utspekulert. Men dette har endret seg i nyere tid, blant annet Jesus viste omsorg og likevekt for både kvinner og menn, uansett hvilken sosial rang de hadde. I mange kristne samfunn er kvinnen likestilt mannen, men i for eksempel den katolske kirken er fremdeles kvinnen understilt menn, de har blant annet ikke lov til å bli prester.
Kjønn og kjønnsroller er et tema som fremdeles er aktuelt og som det blir snakket om hver eneste dag. Kanskje en dag vil vi få full likestilling, men er dette egentlig mulig? En mann og en kvinner er ikke like, sånn er det bare. Men forhåpentligvis vil vi i fremtiden få tilnærmet likestilling mellom mann og kvinne der ingen vil bli diskriminert på grunn av kjønn.
Filosofen Thomas Aquinas tok delvis over Aristoteles sitt kvinnesyn. Aristoteles mente at kvinnen var en ufullkommen mann og at barn bare arver fra faren. Aquinas mente disse tankene var korrekte i forhold til det bibelen sa. Men han mente og at det bare er som et naturvesen at kvinnen er ufullkommen i forhold til mannen, kvinnens indre sjel er likeverdig mannens. Og i himmelen er alle like fordi kroppslige forskjeller opphører når en kommer til himmelen.
Platon derimot gjorde mente at det ikke var forskjell på mann og kvinne. Han mente at fokuset på kjønn var irrelevant når det kommer til det å gjøre det beste for fellesskapet. Hvem som helst kan bli hva de vil så lenge man var kvalifisert til det. Men han mente i tillegg til dette at kvinner ikke burde få barn fordi dette var egoistisk. Viss man får barn blir man bare opptatt av det private, og ikke av fellesskapet som er det viktigste.
I religioner er det og forskjell på hvordan man ser/så på kvinner sin plass i samfunnet. Islam mente at kvinner og menn er likeverdige og at først og fremst er skapt for å tilbe gud. Forskjellene mellom mann og kvinne er lagd for at de skal kunne utfylle hverandre og skape en fullverdig enhet. Men i dagens samfunn virker det som om det blir lagt vekt på at det er stor forskjell på kvinner og menn i Islam. Det er klare rolleskiller i familiene og kvinner bruker ofte burka eller hijab. Hijab er jo et tema som er hyppig diskutert i det siste, om dette er kvinneundertrykkende eller ikke. Jeg mener dette er en diskusjon som muslimske kvinner bør ta selv og ikke noe vi bør blande oss inn i.
I hinduismen er kvinner underlagt mannen og en kvinne bør ikke være uanhengig mannen. Hele livet skal kvinnen være under en mann, som barn er det faren, når hu gifter seg er det mannen, og når hun blir enke er det den eldste sønnen som styrer. Hun skal bare jobbe hjemme og passe på ungene når mannen jobber. Hun skal ikke gjøre noe som ikke er godkjent av mannen. Dette er selvfølgelig ikke praktisert like mye som før, men det skjer fremdeles mye av dette i bygdene og andre småplasser.
I kristendommen var det og tradisjonelt et kvinnesyn som så på kvinnen som underlegen mannen. Dette kan ha rot i at det var Eva som ble fristet av slange og lokket Adam til å ta eplet i paradis. Derfor har kvinnen blitt sett på som forførende og utspekulert. Men dette har endret seg i nyere tid, blant annet Jesus viste omsorg og likevekt for både kvinner og menn, uansett hvilken sosial rang de hadde. I mange kristne samfunn er kvinnen likestilt mannen, men i for eksempel den katolske kirken er fremdeles kvinnen understilt menn, de har blant annet ikke lov til å bli prester.
Kjønn og kjønnsroller er et tema som fremdeles er aktuelt og som det blir snakket om hver eneste dag. Kanskje en dag vil vi få full likestilling, men er dette egentlig mulig? En mann og en kvinner er ikke like, sånn er det bare. Men forhåpentligvis vil vi i fremtiden få tilnærmet likestilling mellom mann og kvinne der ingen vil bli diskriminert på grunn av kjønn.
onsdag 3. desember 2008
Er Jesus ein gud eller eit menneske?
Jesus er ein omstridt person. Nokon meiner han bare var eit vanleg menneske som prega kristendommen på sin måte, andre ber til han som om han var gud sjølv. Kva er eigentlig rett?
Det er stadfesta at det levde ein mann som heitte Jesus på den tida. I følgje bibelen var han guds son. Han gjorde fleire mirakel og han blei till slutt korsfesta og døydde, men stod opp 3 dagar seinare. Han blir ofte sett på som guds høgre hand, han som formidlar bodskapen vidare frå gud til menneska. Ut i får dette standpunktet blir han sett på som guddommeleg, som ein gud.
Men det er og dei som seier at han bare var eit usedvanleg godt menneske. At han faktisk var eit vanleg menneske av kjøtt og blod. Denne forklaringa er det og mange som trur på, sidan den er enklare og akseptere. Mirakel og uforklarlege hendingar som han skal ha gjort er lite sannsynlege. Men visst ein tenkar på det, kva er eigentlig mirakel? Det kan godt berre vere mangel på kunnskap. Berre tenk på då folk greidde å lage eld for første gong, blei ikkje det sett på som eit mirakel? Folk hadde jo ikkje sett dette før, altså eit mirakel.
Men tilbake til emnet. Jesus blir sett på som både gud og menneske. Det kjem heilt an på kva forhold ein har til han. Kristen eller ikkje. Ingen veit heilt sikkert og ein kjem sikkert heller ikkje til å få vite det.
Det er stadfesta at det levde ein mann som heitte Jesus på den tida. I følgje bibelen var han guds son. Han gjorde fleire mirakel og han blei till slutt korsfesta og døydde, men stod opp 3 dagar seinare. Han blir ofte sett på som guds høgre hand, han som formidlar bodskapen vidare frå gud til menneska. Ut i får dette standpunktet blir han sett på som guddommeleg, som ein gud.
Men det er og dei som seier at han bare var eit usedvanleg godt menneske. At han faktisk var eit vanleg menneske av kjøtt og blod. Denne forklaringa er det og mange som trur på, sidan den er enklare og akseptere. Mirakel og uforklarlege hendingar som han skal ha gjort er lite sannsynlege. Men visst ein tenkar på det, kva er eigentlig mirakel? Det kan godt berre vere mangel på kunnskap. Berre tenk på då folk greidde å lage eld for første gong, blei ikkje det sett på som eit mirakel? Folk hadde jo ikkje sett dette før, altså eit mirakel.
Men tilbake til emnet. Jesus blir sett på som både gud og menneske. Det kjem heilt an på kva forhold ein har til han. Kristen eller ikkje. Ingen veit heilt sikkert og ein kjem sikkert heller ikkje til å få vite det.
søndag 9. november 2008
Er buddha ein gud?
Buddha blir av mange sett på som ein gud. Men å kalle han ein gud på same plan som for eksempel Jesus er feil. Buddha var ein faktisk person som levde for rundt 2000 år sidan. Historie seier at han var ein indisk prins som levde isolert i luksus frå resten av verda, utan liding og død. Ein dag så gjekk han ut frå palasset sitt og såg korleis verda eigentlig såg ut. Dette gjorde at han starta å leite etter svar på korleis menneske skulle komme seg bort frå lidinga og døden i verda, korleis oppleve sann glede utan smerte. Han fann løysninga, og dette blir sett på som ei oppvakning av han, og derfor blir han kalla Buddha som tyder ”den oppvakne”.
Å sjå på Buddha som ein gud blir derfor feil, fordi han var ein faktisk person. Buddhistar ser ikkje på han som gud, men som ein eineståande person som ved eigen hjelp nådde oppvakning, innsikt.
Å sjå på Buddha som ein gud blir derfor feil, fordi han var ein faktisk person. Buddhistar ser ikkje på han som gud, men som ein eineståande person som ved eigen hjelp nådde oppvakning, innsikt.
tirsdag 28. oktober 2008
Kva er Karma?
Karma tyder handling. Dette er ein veldig god beskriving av karma. Karma omhandlar mykje, både små ting og andre aspekt ved verkelegheita som er så kompliserte at vanlege menneske ikkje kan forstå det.
Læra om karma er veldig gammal, det var til før buddhas tid. Den blei blant anna brukt i hinduismen. Men i læra til buddha fekk karma ein heilt spesiell plass. Han la spesielt vekt på at alle handlingar har eit motiv, og kva motiv ein har for den spesifikke handlinga er avgjerande for korleis det kjem til å påverka den som gjorde den handlinga.
Karma er og det at alle handlingar kjem med ein etterverknad som kjem tilbake på deg, negativ eller positiv. Det er på ein måte ein refleksjon av dine handlingar som sett seg i sjela som blir ført vidare. For å få god karma er gode gjerningar ein vesentlig del av kvardagen. Gode gjerningar gjer at ein byggjer opp forteneste som ein treng for å komme vidare i sin åndelege eksistens.
For å seie det enkelt, visst ein gjer gode gjerningar gir dette god karma, viss ein gjer dårlege gjerningar gir dette dårlig karma. God karma gjer at ein kan komme seg vidare i det åndelege livet, komme seg ut av gjenfødingssirkelen. Å forklare kva karma er kan ein bruke uendelig med tid på, det er betre å la seg følgje med, enn å starte å laga kompliserte teoriar. Karma er og universell, og den følgjer heller ikkje alltid oppfatninga vår om kva som er rett og gale. Karma er ei kraft som styrer naturen og livet på jorda.
søndag 5. oktober 2008
Hijab
Hijab er noko kvinner i muslimske land bruker for å dekke seg til, både ansikt, bein osv. Hijab treng ikkje bare bety klesplagg, men og korleis ein skal oppføre seg mellom kjønna.
Det er litt usikkert når ein starta å bruke dette. Nokon meiner det starta på 60- 70 talet, men mange muslimar seier at ein har brukt det i generasjonar . Det står ikkje direkte i koranen at kvinner skal bruke hijab, men det oppfordrer kvinner til å kle seg anstendig. Grunnen til at kvinner skal dekke seg til er å ikkje friste menn med kvinneligheten deira. Viss dei ikkje brukar den vil dei se ut som horer.
Å bruke hijab er av mange sett på som undertrykkande. Dei seier at det er heilt feil at kvinner skal dekkje seg til for å ikkje friste mannen. At det er bare tull at kvinner skal bli kalla horer fordi dei dekkjer seg til. I media blir og dei som brukar hijab oftast framstilt som undertrykkte.
Men mange muslimar likar faktisk å bruke hijab. Dei føler at dei får ein tilhørighet til religionen deira, og ser ikkje på hijaben som undertrykkande i det heile tatt.
Bruken av hijab er mykje diskutert, men eg trur det er opp til kvar enkelt om kva dei meiner om bruken av hijab. Nokre brukar det, andre ikkje. Men faktum er at å bruke hijab blir sett på som ein selvfølge, sjølv om det er nokon som velger å ikkje bruka det.
Det er litt usikkert når ein starta å bruke dette. Nokon meiner det starta på 60- 70 talet, men mange muslimar seier at ein har brukt det i generasjonar . Det står ikkje direkte i koranen at kvinner skal bruke hijab, men det oppfordrer kvinner til å kle seg anstendig. Grunnen til at kvinner skal dekke seg til er å ikkje friste menn med kvinneligheten deira. Viss dei ikkje brukar den vil dei se ut som horer.
Å bruke hijab er av mange sett på som undertrykkande. Dei seier at det er heilt feil at kvinner skal dekkje seg til for å ikkje friste mannen. At det er bare tull at kvinner skal bli kalla horer fordi dei dekkjer seg til. I media blir og dei som brukar hijab oftast framstilt som undertrykkte.
Men mange muslimar likar faktisk å bruke hijab. Dei føler at dei får ein tilhørighet til religionen deira, og ser ikkje på hijaben som undertrykkande i det heile tatt.
Bruken av hijab er mykje diskutert, men eg trur det er opp til kvar enkelt om kva dei meiner om bruken av hijab. Nokre brukar det, andre ikkje. Men faktum er at å bruke hijab blir sett på som ein selvfølge, sjølv om det er nokon som velger å ikkje bruka det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
